Carl Størmers Blog

JazzCodes nye CD - Being Here -- trekkes tilbake pga en feil i masteringen.

I dag ble det oppdaget at det har sneket seg inn en feil i vår nye CD, Being Here.  Platen blir umiddelbart stoppet, og nytt opplag blir trykket opp.  Denne feilen har desverre også forplantet seg til den digitale nedlastbare versjonen.  Dette beklager vi, og regner med at vi har en ny kopi ute i løpet av to uker -- på nettet går det raskere.   Denne feilen kan ikke lastes Jan Erik Kongshaug eller Rainbow Studio-- og vi jobber med å finne ut hva som har skjedd.  

November er en travel måned for JazzCode

November blir en travel måned!  På tirsdag jobber jeg med Wadenius, Waring og Kjellemyr på en konferanse i Drammen.  Tirsdag og onsdag jobber jeg med samme ensemble på Jazzakademiet i Oslo Konserthus (kjøp billetter).  I påfølgende uke jobber jeg med et annet spennende ensemble med Lars Jansson, piano, Knut Riisnæs, sax, og Mats Eilertsen, bass.  Vi skal gjøre to jobber (Forskningsparken m.fl.), ha en øvingsdag, og avrunder det hele med en innspilling i Rainbow Studios med Jan Erik Kongshaug ved spakene.  Uken avsluttes med kurs i Oslo, og deretter går ferden til New York hvor jeg skal undervise tre dager.  Så rett hjem til jobb i Sverige med Lars Jansson, Knut Riisnæs for Kredinor i Strømstad.  Deretter to uker med kurser nesten hver dag.  

Vi har mye kurs fremover for en rekke ganske store aktører innen finans og konsulting - utelukkende repeat business fra fornøyde kunder.  Kurset  Prepare Produce Present har slått an i finansmiljøet selv om jeg tror behovet for å kunne strukturere informasjon på en systematisk måte er skrikende i mesteparten av arbeidslivet. Vi blir alle mer og mer spesialisert, og jo mer vi kan, jo større er tendensen til å underkommunisere.  

Vi er alle trent for å kommunisere med fotgjenere. Nå er vi alle jagerpiloter.  Nå må man komme til poenget først og så forklare.  Før kunne man tillate seg å forklare først og så konkludere.  Kurset tar utgangspunkt i oppdragsgivers egne dokumenter, og vi bruker to dager på å gjennomgå de viktigste prinsippene for god tenkning, organisering og kommunikasjon.  Mye er basert på Barbara Mintos arbeide med Pyramideprinsippet, men jeg har forenklet dette og gjort det lettere og mer tilgjengelig.    Dessuten lærer deltagerne å lage storyboard FØR de setter seg ned med datamaskinen.  Dette er mye raskere og tiden blir brukt på å tenke i stedet for å forsøke å finne frem til et fint bilde som skal illustrere et poeng man ikke er helt sikker på enda.  

Gule lapper brukes i tenkefasen.  Å tenke handler i denne sammenheng om å legge til, trekke fra og flytte ting rundt.  Det gjøres best på gule lapper.

 

 

 

Profil-intervju i Computer World: Sanntidsarbeide krever en annen type ledelse

I forrige uke var det intervju med undertegnede i i Computer World. 

Noe av det viktigste i intervjuet tror jeg er at for å jobbe "live," altså i sann-tid, må vi være 100% tilstede i situasjonen.  Er man ikke det, risikerer man å levere en perfekt løsning på feil problem fordi man ikke har vært lydhør nok til situasjonen.  Context is King!

Å jobbe live:  Når du ikke ønsker eller kan stoppe.  Vi jobber i sanntid når vi ikke ønsker eller ikke kan stoppe.  Det vil si når det enten er veldig dyrt og eller umulig å stoppe.  Med økende konkurranse blir flere og flere jobber som før kunne tillate seg å stoppe og korrigere, tvunget til å jobbe live.  Vi jobber live hvis vi har en tøff deadline, hvis vi er en del av et stort maskineri som ikke kan stoppe, hvis vi står foran et publikum eller hvis vi begir oss inn i en situasjon vi ikke kan trekke oss ut av -- som f.eks. å hoppe ut av et fly med et håp om at fallskjermen åpner seg. 

Forventet uforutsigbarhet:  Krever bedre målforståelse.  Live situasjoner kan ha en stor eller liten grad av forventet forutsigbarhet.  Hvis forventet forutsigbarheten er høy, har vi større mulighet til å detaljplanlegge hva vi skal gjøre, og vi kan også i større grad gjøre det samme hver gang.  Hvis forventet forutsigbarhet er lav derimot, må vi være forberedt på å være fleksible.  Det sier seg selv at hvis vi forventer uforutsigbarhet, må vi også være forberedt på å forstå situasjonen før vi responderer.  Det er i slike situasjoner JazzCode er nyttig. 

I live situasjoner er det viktigere å være relevant enn å være perfekt.  I JazzCode foredragene snakker jeg ofte om forskjellen på precision og accuracy (på engelsk).  Precision handler veldig mye om i hvilken grad du er i stand til å få samme resultat flere ganger -- altså om å gjøre ting likt hver gang, eller å gjøre ting riktig.  Accuracy handler om hvor nært målet du er -- altså om forstå hvor eller hva målet er, eller å gjøre de riktige tingene. Tenk på hvordan vi prioriterer i en samtale:  Finner vi ikke riktig ord, velger vi ett som likner og så går vi videre. Skriver vi et dokument, slår vi opp ordet fordi vi har råd til å stoppe. 

Eksperter kan gjøre ting riktig.  Men å forstå hva som er riktig å gjøre krever lydhørhet.  I situasjoner som forandrer seg fort, er det vesentlig å prioritere de riktige tingene i forhold til situasjonen.  Å gjøre ting riktig kan man til en viss grad sikre gjennom å fordele oppgaver i henhold til ekspertise.  Men å forstå hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon fordrer at man er lydhør overfor sine omgivelser.  Timing blir altså viktigere, jo fortere ting forandrer seg. 

Live:  Riktig beslutning i en situasjon krever at den som beslutter er i situasjonen.  Dette betyr egentlig at i dynamiske situasjoner -- situasjoner som forandrer seg hurtig og uforutsigbart -- blir det tilstedeværelsen i situasjonen som avgjør i hvilken grad man klarer å forstå og beslutte utfra hva målet er.  Tenker man på det å gjøre de riktige tingene som ledelse (leadership) og det å gjøre ting riktig som styring (management), ser man at forventet uforutsigbarhet krever en større grad av ledelse fra den enkelte -- i blandt på bekostning av å gjøre ting helt riktig.  For å få til dette må hver enkelt deltager ha en tydelig forståelse av hva som skal oppnåes, og vedkommende må også være kompetent og ikke minst, bemyndiget til å ta de avgjørende beslutningene som skal til for at ikke alt skal stoppe opp. 

Download Computerworld_intervju_jan_2010. 

Aftenposten kronikk om forskerformidling: manglende syntese gjør den vanskelig å forstå

Audun Farbrots kronikk, "Vis deg frem, forsker!" stod på trykk i Aftenposten, 3.1.2010 og pekte på hvor viktig det er at forskere også er gode til å kommunisere.  Den klassiske artikkelen om dette tema er "The Science of Scientific Writing" fra American Scientist av George Gopen og Judith Swan des. 1990. 

Aftenposten artikkelen viser hvor vanskelig det blir å ta sin egen medisin og å forstå hva som sies hvis det ikke er ferdig tenkt.  Det viktigste budskapet i artikkelen --  at man skal si det viktigste først -- kom nesten helt til slutt. 

Artikkelen hadde vært lettere å forstå hvis poengene som var listet opp hadde hatt gode synteser:

1. Norske universiteter driver med tre kjerneaktiviterer - forskning, utdanning og forskningsformidling -- men hva er summen av disse tre aktivitetene?
2. Farbrot lister opp ti punkter, "målsetninger" med forskningsformidling, men igjen, Farbrot sier ikke hva han mener målet skal være.
3. På slutten av artikkelen lister han opp ti punkter (usorter) - "tips" til forskere som vil bli bedre til å formidle, men syntesen på toppen er godt gjemt, og listen bryter med "MECE" prinsippet - at en liste skal være fullstendig og uten at ting sies flere ganger.  

Manglende syntese 1:  Hvorfor har vi universiteter?  Et mulig svar: for å sikre varig verdiskapning i samfunnet

Farbrot skriver at universitetene skal drive med tre kjerneområder men sier ikke hvorfor akkurat disse tre:

Forskningsformidling skal ved siden av forskning og utdanning være en av tre kjerneaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler. Svært mange av institusjonene har da også pekt ut formidling som et satsingsområde.

Umiddelbart har Farbrot skissert tre viktige og likeverdige aktiviteter i mitt hode.  Men hva er det som bidner disse tre kjerneaktivitetene  -- forskning, utdanning og formidling -- sammen?  Hva er med andre ord, hva er den overordnede målsetningen -- syntesen?  Et annet spørsmål som da reiser seg er -- hva er viktigst?  Forskning, utdanning og så formidling?  Hvorfor i den rekkefølgen? 

Manglende syntese 2:  Målsetning med forskningsformidling. 

Farbrot skriver at deretter at et av problemene er at institusjonene ikke har priortert sine mål:

Institusjonene ønsker seg mer forskningsformidling, og de lister opp mange ulike motiver for å formidle. Like tydelig er de ikke på å prioritere blant de mange gode formål. Det kan synes som om alt er like viktig.

Som eksempel lister Farbrot ti motiver/grunner med forskningsformidling uten at jeg oppfatter at han selv sier noe om hva han mener bør være det viktigste.  Igjen - manglende syntese.

En nesten syntese 3: Ti bud for forskningsformidling - vit hva du vil formilde og til hvem

I forkant av denne siste listen, får vi det nærmeste vi kommer en syntese, selv om han skifter form slik at det er uklart hvem han egentlig snakker til, noe som får en til å lure på om han følger sitt eget råd.  Farbrot skriver:

Nøkkelen til mer og bedre forskningsformidling ligger i være bevisst på sitt motiv for formidling og ha et klart bilde av hvem som er din målgruppe.

Med andre ord, vit hvem du snakker til og hva du vil formidle.  Farbrots ti bud kommer så i en usortert rekke av "råd" på ulikt abstraksjonsnivå:

1. Klart og tydelig hovedbudskap Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?

2. Definer målgruppe(r) Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.

3. Relevans og nyhetsverdi Nye Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.

4. Tittel som fenger Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig

5. Start med hovedpoenget.  Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.

6. Prøv å overraske.  Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.

7. Skriv for leseren.  Snakk til tilhøreren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.

8. Bruk eksempler.  Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.

9. Be om kommentarer.  Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.

10. Velg kanal(er).  Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv.

Barbara Minto, guruen for effektiv kommunikasjon, mener at vi ikke husker mer enn tre til syv ting samtidig.  Derfor er det umulig å huske ti ting på samme abstraksjonsnivå.  Hun peker på at de ti bud ville vært lettere å huske hvis de ble delt inn i to - synder mot gud og synder mot mennesker.  På samme måte ville Farbrots liste vært lettere å huske hvis han delte det inn i en pyramide med en tydelig inndeling.  Her er et forslag til forbedring:

Effektiv kommunikasjon krever at man tilpasser hva man vil si til den man kommuniserer med:

1. Finn ut hva du vil kommunisere og til hvem (1,2)
2. Jobb grundig igjennom stoffet slik at du kommuniserer best mulig med leseren (struktur, story, overskrifter etc.) 
3. Gjør artiklen tilgjengelig der leseren er (kanal)
4. Gjenbruk stoffet mest mulig

JazzCode på First Tuesday 1. desember på Rockefeller

Neste tirsdag kjører vi JazzCode foredrag med musikk på Rockefeller i forb. med tiårsjubileet for First Tuesday.

Besetningen er Georg "Jojje" Wadenius, gitar, Rob Waring, vibrafon, Mats Eilertsen, bass og Carl Størmer, trommer. 

Denne uken: JazzCode på Årskonferansen 5+, på JazzAid og for næringslivet...

Denne uken kjøres JazzCode med tre ulike grupper -- og ingen av disse har spilt sammen før i denne settingen!  Det blir gøy!

1. Tirsdag kl. 13 spiller vi og holder foredrag om JazzCode i Grieghallen i Bergen på Årskonferansen 5+.  Da er Edvard Askeland, Ivar Kolve, Olav Dale og Ingrid Mjanger Molde med.
2. Onsdag kl. 18 holder vi foredrag med musikk i forb. med JazzAid på Nasjonal jazzscene.  Da er Dave Edge, Ove Billington og Stig Hvalryg med.   Foredraget er åpent for publikum.  Kom hvis du har lyst til å være med på noe helt nytt og spennende!
3. Torsdag kjører vi JazzCode for en næringslivsaktør i Oslo.  Da er Georg "Jojje" Wadenius, Rob Waring og Bjørn Kjellemyr med. 

JazzCode vant konkurranse om statlig kurs i effektiv kommunikasjon

Gode nyheter idag - vi fikk vite at vi vant kursforespørsel fra Senter for Statlig Økonomistyring.  Vi skal trene dem i hvordan de strukturer, utvikler og kommuniserer komplekse problemstillinger på en lettfattelig måte (kursbeskrivelse).  Kurset som vi har kalt Prepare, Produce, Present, har vi tidligere kjørt for konsulenter, analytikere, selgere på London Business School (flere kurs), og for selskaper som Telenor (flere kurs), PricewaterhouseCoopers (flere kurs), Econ Poyry (flere kurs), DnB NOR (flere kurs), det medisinske fakultet (masterstudie i helse admin), McCann Worldgroup og andre.  

Dette er ikke et kurs i presentasjonsteknikk selv om vi dekker det også på dag 2 om ønskelig.  Kurset legger større vekt på formulering av informasjonsstrategier, strukturering av stoffet, effektiv bruk av historiefortelling (situasjon, komplikasjon, løsning), storyboarding, mv.  Dette er et bra kurs for folk som jobber med å forstå "wicked problems" og som ønsker å utvikle en metode for å kommunisere underliggende strukturer på en lettfattelig men stringent måte som sikrer at man ikke utelater eller nevner elementer på ulike steder.   Kontakt Carl Størmer for mer informasjon.  Last ned evaluering fra kursdeltagere

Mindre tid på epost: Skriv tydeligere, morsommere og kortere og send til færre. Å kunne touch hjelper også.

Igår holdt jeg et foredrag om hvordan et av Norges største selskap kan redusere tid brukt på å prosessere og skrive epost. Hovedbudskapet var at epost begynner med deg: Skriv bedre mailer og send dem til færre. Med "bedre" mener jeg kortere, tydeligere og mer engasjerende mailer. Dette krever trening -- at man begynner med å si det viktigste først (helst i emnefeltet) og at man har en god "story" - en tydelig *komplikasjon* -- og en god struktur. Det hjelper også hvis man kan skrive touch, noe de færreste av de ca. 200 lederne kunne.

Dessuten anbefaler jeg jo vårt etterhvert etterspurte kurs i pyramideprinsippet, Prepare, Produce, Present som vi har kjørt for Econ, PwC, Telenor, McCann World Group, og DnB NOR med stor suksess. Mange av poengene jeg tok opp i går hadde jeg tatt fra en glimrende artikkel av Stever Robbins en venn fra Boston som er guru på dette området.

En siste tanke:  Iblandt er det bedre å blogge om ting man ender opp med å skrive mange ganger og heller linke til det man har blogget om som er relevant.  Dette kan spare mye tid og gir også mulighet til å endre ting over tid.

En enkel forklaring av hvordan strukturering av innhold kan bidra til bedre møter

Fant denne lille interessante videoen fra CogNexus Institute som viser hvordan god struktur (de kaller der issue mapping) kan hjelpe oss når vi jobber med komplekse problemstillinger.

JazzCode på Høyres Landsmøte i Oslo 2009 - med blues fra en delegat

Idag holdt vi foredrag for Høyre med Olga Konkova, Per Mathisen, Dave Edge og Carl Størmer. Her kan du høre Høyres Blues.