I løpet av våren har vi fått oss en pensjonert førerhund, Dixie.

En ekte digital labrador
Hannah, vår eldste datter, har også fått seg Nindendo DS, og spillet Nintendo Dogs, og hun er fullstendig oppslukt. Glem den ordentlige hunden. Det er viktigere å gå tur med den virtuelle! Og det sier ganske mye om hvor fascinerende interaktive spill er for barn (og voksne hvis de tør å slippe seg løs).

Nintendo DS
Samtidig er det liten tvil om at den norske folkeskolen på mange måter er en fullstendig fiasko. Lærerene virker frustrerte og overstyrte, og barna kjeder livet av seg. Hva om skolen hadde klart å gjøre undervisningen like spennende som Nintendo Dogs?, tenkte jeg. Hvorfor er det ikke like spennende å lære matte som å lufte en virtuell hund? Hvor lang tid tar det før vi ser en sammensmeltning mellom interaktive spill og nyttig læring?
Nå er jeg ikke itvil om at det å spille interaktive spill bygger en masse ferdigheter som vi kanskje ikke enda fullt ut kan sette pris på. Nintendo Dogs er på engelsk, og Hannah kommer stadig sjeldnere for å spørre hva ord betyr. Hun lærer språk.
I WSJ den 30 mars stod det en interssant artikkel om Ice Cream Empire, et italiensk mobilspill som lærer spillere grunnleggende økonomi og administrasjon. Spillet har blitt enormt populært (35.000 brukere fra 186 land), og er antagelig et tidlig eksempel på hvilken retning undervisning vil ta.

Mobilspillet Ice Cream Empire





"Papa" Joe Jones multitasker...