________________

JazzCode Live

  • 0709_hstferie_i_usa_053
    JazzCode performances
My Photo

Premie bilder

  • Breathing finally (with a little extra oxygen)
    Pictures from our time in the NICU in Oslo. Please not that all of these pictures are Copyright Carl Stormer 1998. Use with permission and proper copyright notice only.

Tuesday, March 24, 2009

Kjøpe Kindle i USA?

Flere har spurt meg om det er mulig å kjøpe Kindle 2 i butikken i USA.  Det tviler jeg på, men du kan kjøpe den og få den levert f.eks. til den adressen du skal bo på i USA.  Vet ikke om du må bruke amerikansk kredittkort (tviler vel på det) men det er muligens litt ekstra hassle å få den levert til en annen adresse en den kredittkortet er registrert på. 

Du kan kjøpe bøker og aviser med amerikansk kredittkort eller gavekort.  Trikset er altså å kjøpe gavekort til seg selv.  Lykke til og god tur.

Friday, March 13, 2009

Google Voice -- snart en utfordring for Telenor, Netcom og de andre?

Igår leste jeg i New York Times om Google Voice.  Blir dette en utfordring for de andre som skal tjene penger på at folk ringer? 

Listen over ting man kan gjøre med Google Voice er vanvittig -- selv om det foreløpig ikke er åpent for andre enn de som var med fra det gamle selskapet Google kjøpte for en tid siden, Grand Central.  Men, om få uker kan vi andre også glede oss over GV.  Da blir verden litt mindre, og folk som ikke liker deg blir litt vanskeligere å nå.  

Google Voice er som en personlig telefonsentral hvor du har et personlig amerikansk telefonnummer (hvor lang tid tar det før vi får det på norsk?).  Du kan rute en innkommende samtale til ulike telefoner eller alle samtidig - (mobil, jobb, hjem, Skype) avhengig av hvem (eller medlem av dine definerte grupper -- f.eks. familie, venner, kolleger) som ringer, gi dem en personlig melding.  Du kan definere for hver enkelt i adresseboken din (GMail adresseboken, ikke Outlook, nei) hvor innringeren skal rutes.  Noen sender du rett til voicemail og lytte inn for å høre om du vil snakke med innringer, noen stakkarer kan få beskjed om at telefonnummeret ikke lenger er i bruk, og du kan gjøre opptak og lagre i Gmail deler eller hele samtaler. Ikke nok med det, du kan også ha flere innringere samtidig -- kult hvis du trenger å ha et telefonmøte, og hvis du må skifte telefon -- f.eks. fra hjemmetelefonen til mobil.  Ved hjelp av såkalt callback kan du også ringe gratis innenlands i USA. 

Forutsatt at voicemailene er på engelsk, vil GV transkribere beskjedene og sende dem til deg som epost eller sms.  Og når vi snakker om sms - du kan motta og svare på sms fra GV (som du igjen kan håndtere fra mobilen hvis du har et webgrensesnitt), og du kan viderekoble tekstmeldinger.

Det er fascinerende å se hvordan alt som kan digitaliseres blir digitalisert og hvordan det påvirker forretningmodellene.  I går leste jeg også i New York Times at Craiglist har hatt samme effekt på avisene som motoren hadde på hestekjerrene.  Annonseinntektene for amerikanske aviser har falt med 25% i løpet av de to siste årene, og Seattle Times er bare en av mange store aviser som antagelig legges ned.  I Norge er vel Finn.no i ferd med å ha den samme effekten for noen tidligere selgere av rubrikkannonser.  Vi ser altså at veldig mange av de innholdsaktørene som har tjent penger på å selge en fysisk manifestasjon av et digitaliserbart produkt (bøker, plater, aviser, telefonsvarere, software) sliter fordi de blir utkonkurrert av aktører som enten digitaliserer og fallbyr produktene eller gjør produkter til tjenester og dermede klarer å tilby produktet gratis fordi de tjener penger på en annen måte.  At dette nå treffer norske telekomaktører er det liten tvil om.

Men hvordan står dette opp mot f.eks. Skype?  Skype har 400 millioner brukere, og de får ca. 300.000 nye brukere hver dag iflg. NYTimes artikkel igår om hva GV vil bety for andre telekom aktører.  Skype sier selvfølgelig selv at de ikke er bekymret for dette.  De er mest opptatt av video og tror at det blir det avgjørende i fremtiden.  Det er ikke godt å si, men det er helt klart at det skjer vanvittig mye.  Samtidig - det er liten synergi med Ebay som eier Skype.  Kunne Google kjøpt Skype? 

Hva tror du kommer til å skje med de norske aktørene? 



Friday, January 30, 2009

Spennende artikkel om hvordan forfattere omgår forlagene og hva det betyr for forlagene

Hva betyr steder om iUniverse.com for forlagene?  Her er en artikkel jeg kommer til å skrive mer om i løpet av noen dager.  Men artikkelen, fra New York Times 28. januar er super aktuell -- også i lys av lesebrettets fremvekst.  


January 28, 2009
Self-Publishers Flourish as Writers Pay the Tab
By MOTOKO RICH
The point may soon come when there are more people who want to write books than there are people who want to read them.
At least, that is what the evidence suggests. Booksellers, hobbled by the economic crisis, are struggling to lure readers. Almost all of the New York publishing houses are laying off editors and pinching pennies. Small bookstores are closing. Big chains are laying people off or exploring bankruptcy.
A recently released study by the National Endowment for the Arts found that while more people are reading literary fiction, fewer of them are reading books.
Meanwhile, there is one segment of the industry that is actually flourishing: capitalizing on the dream of would-be authors to see their work between covers, companies that charge writers and photographers to publish are growing rapidly at a time when many mainstream publishers are losing ground.
Credit for the self-publishing boomlet goes to authors like Jim Bendat, whose book “Democracy’s Big Day,” a collection of historical vignettes about presidential inaugurations, enjoyed a modest burst in sales in the hoopla surrounding President Obama’s swearing-in.
After failing to secure a traditional publishing deal in 2000, Mr. Bendat, a public defender in Los Angeles, paid $99 to publish the first edition of his book with iUniverse, a print-on-demand company. He updated the book in 2004 and 2008, and has sold more than 2,500 copies. IUniverse takes a large cut of each sale of the book, currently on Amazon.com for $11.66.
As traditional publishers look to prune their booklists and rely increasingly on blockbuster best sellers, self-publishing companies are ramping up their title counts and making money on books that sell as few as five copies, in part because the author, rather than the publisher, pays for things like cover design and printing costs.
In 2008, Author Solutions, which is based in Bloomington, Ind., and operates iUniverse as well as other print-on-demand imprints including AuthorHouse and Wordclay, published 13,000 titles, up 12 percent from the previous year.
This month, the company, which is owned by Bertram Capital, a private equity firm, bought a rival, Xlibris, expanding its profile in the fast-growing market. The combined company represented 19,000 titles in 2008, nearly six times more than Random House, the world’s largest publisher of consumer books, released last year.
In 2008, nearly 480,000 books were published or distributed in the United States, up from close to 375,000 in 2007, according to the industry tracker Bowker. The company attributed a significant proportion of that rise to an increase in the number of print-on-demand books.
“Even if you’re sitting at a dinner party, if you ask how many people want to write a book, everyone will say, ‘I’ve got a book or two in me,’” said Kevin Weiss, chief executive of Author Solutions. “We don’t see a letup in the number of people who are interested in writing.”
The trend is also driven by professionals who want to use a book as an enhanced business card as well as by people who are creating books as gifts for family and friends.
“It used to be an elite few,” said Eileen Gittins, chief executive of Blurb, a print-on-demand company whose revenue has grown to $30 million, from $1 million, in just two years and which published more than 300,000 titles last year. Many of those were personal books bought only by the author. “Now anyone can make a book, and it looks just like a book that you buy at the bookstore.”
To be sure, self-publishing is still a fraction of the wider publishing industry. Author Solutions, for example, sold a total of 2.5 million copies last year. Little, Brown sold more than that many copies of “Twilight” by Stephenie Meyer just in the last two months of 2008.
But in an era when anyone can create a blog or post musings on Facebook or MySpace, people still seem to want the tangible validation of a printed book.
“I wanted the satisfaction of holding the book in my hands,” Mr. Bendat said.
As a result of his iUniverse book, the British news channel Sky News asked Mr. Bendat to provide live commentary on Inauguration Day. A group of Washington hotels ordered 500 copies to give to guests who were in town for the event.
“O.K., it’s not a best seller,” Mr. Bendat said, “but I’m happy for what’s happening.”
Vanity presses have existed for decades, but technology has made it much easier for aspiring authors to publish without hefty upfront costs. Gone are the days when self-publishing meant paying a printer to produce hundreds of copies that then languished in a garage.
Now, for as little as $3, an author can upload a manuscript or collection of photos to a Web site, and order a printed book within an hour. Many books will appear for sale on Amazon.com or the Web site of Barnes & Noble; others are sold through the self-publishing companies’ Web sites. Authors and readers order subsequent copies as needed.
The self-publishing companies generally make their money either by charging author fees — which can range from $99 to $100,000 for a variety of services, including custom cover design and marketing and distribution to online retailers, or by taking a portion of book sales, or both.
Some, like Lulu Enterprises and CreateSpace from Amazon.com, allow the author to create the book free, but then make their money on a small printing markup and a profit split with the author.
For some authors, the appeal of self-publishing is that they can put their books on the market much faster than through traditional publishers.
Of course, authors who take this route also give up a lot. Not only do they receive no advance payments, but they also often must pay out of their own pockets before seeing a dime. They do not have the benefit of the marketing acumen of traditional publishers, and have diminished access to the vast bookstore distribution pipeline that big publishers can provide.
Still, many self-publishing companies allow authors to take more than the traditional royalty of 15 percent of the cover price on hardcovers and 10 percent or less on paperbacks.
Michelle L. Long, an accountant who advises small businesses, published “Successful QuickBooks Consulting,” a guide for others who want to help businesses use a software package made by Intuit through CreateSpace a little more than a year ago. She said she had earned 45 to 55 percent of the cover price on each sale and had made $22,000 in royalties on the sale of more than 2,000 copies.
During an economic downturn, books tailored to such narrow audiences may fare better than titles from traditional publishers that depend on a more general appeal.
“A lot of this niche content is doing fairly well relative to the rest of the economy because it’s very useful to people who have a very specific need,” said Aaron Martin, director of self-publishing and manufacturing on demand at Amazon.
For many self-published authors, the niche is very small. Mr. Weiss of Author Solutions estimates that the average number of copies sold of titles published through one of its brands is just 150.
Indeed, said Robert Young, chief executive of Lulu Enterprises, based in Raleigh, N.C., a majority of the company’s titles are of little interest to anybody other than the authors and their families. “We have easily published the largest collection of bad poetry in the history of mankind,” Mr. Young said.
Still, the dream of many self-published authors is that they will be discovered by a mainstream publishing house — and it does happen, however rarely.
When Lisa Genova, a former consultant to pharmaceutical companies, wrote her first novel, “Still Alice,” a story about a woman with Alzheimer’s disease, she was turned down or ignored by 100 literary agents.
Ms. Genova paid $450 to iUniverse to publish the book and sold copies to independent bookstores. A fellow author discovered the book and introduced Ms. Genova to an agent, and she eventually sold “Still Alice” for a mid-six-figure advance to Pocket Books, an imprint of Simon & Schuster, which released a new edition this month. It had its debut on the New York Times trade paperback fiction best-seller list on Sunday, at No. 5.
Ms. Genova likened her experience to that of young bands or filmmakers using MySpace or YouTube to attract a following. “It’s really tough to break into the traditional model of doing things,” she said.
Louise Burke, publisher of Pocket Books, said publishers now trawl for new material by looking at reader comments about self-published books sold online. Self-publishing, she said, is “no longer a dirty word.”
Diamonds in the rough, though, remain the outliers. “For every thousand titles that get self-published, maybe there’s two that should have been published,” said Cathy Langer, lead buyer for the Tattered Cover bookstores in Denver, who said she had been inundated by requests from self-published authors to sell their books. “People think that just because they’ve written something, there’s a market for it. It’s not true.”

Sunday, December 14, 2008

Kjartan Slettemark er død: "Ont skal med kunst fordrives"

Han døde i Stockholm, Kjartan, eller KjARTan som han også likte å kalle seg.  Dagens Nyheter kaller ham en av Nordens sterkeste provokatører.  Jeg kjente ham fra seksti tallet da han i en periode var en  ekstrafar som Sidsels kjæreste på den tiden.  

KjARTan ble 76.


Sommeren 68 dro Sidsel, Kjartan og jeg på campingferie på Gotland i hans lyseblåe Renault 4 og bodde i telt.  Jeg satt på skuldrene hans for å høre Cornelis Vreeswijk i Visby og fikk en stripete bademadress og så mye lakris jeg kunne spise.  Til min 11 årsdag kjøpte han " Mellow Yellow" med Donovan til meg, og i atelieret i Solna laget han en hatt til meg av smeltede plastleketøy.  Jeg kom hjem fra Stockholm den høsten med sorte cordfløyelsbukser med rosa og grønne blomster og sleng, med langt hår og en bevisshet om at man kunne lage kunst av søppel.  
Senere kom jeg hjem fra skolen og ble møtt av et NRK team på Sidsels atelier som laget et program om Kjartan hvor jeg husker lyden av urin som fordampet idet han pisset på hvitglødende emaljeplater - ferske fra Sidsels emaljeovn.

Kjartan som Nixon


Siste gang jeg så ham var på Kunstnerens Hus på en utstilling hvor han ga meg en klem og viste meg passet fra Kjartanistan.  Plakaten fra UKS med ham som Nixon henger over sofaen.  Han laget S'en i UKS slik at det så ut som UKSlettemark.  


Kjartan som Kongepuddel


Tuesday, March 11, 2008

Hvorfor betale lisens når man ikke vil ha digitalt bakkenett? Alternativ: Apple TV.

I et svakt øyeblikk forleden kjøpte jeg Apple TV.  Glem NRK.  Nå har jeg et hav av filmer, tv-programmer, podcaster og spill rett inn på fjernsynsskjermen.  Nå er skjermen ikke lenger vinduet mot noen få kanaler, nå er det vinduet mot verden.

Når tilgangen til NRK kuttes om kort tid ser jeg ikke lenger noen grunn til å betale lisenspenger til NRK basert på at jeg har det som tidligere het et fjernsyn.  Nå har jeg en skjerm, og det er fullstendig ulogisk at jeg dermed skulle måtte betale penger til NRK for noe annet enn radio.
Jeg vil nemlig ikke ha synkront fjernsyn! Jeg nekter rett og slett å styres av når noe skal sees eller høres.  Det vil jeg bestemme selv. Jeg vil ikke måtte avbryte det jeg driver med for å høre på Dagsrevyen.  I konkurransen med alle verdens tv-serier, nyheter, dokumentarprogrammer og undervisningsprogrammer så er det ikke lenger gitt at jeg gidder å se på NRK.
Nei, Apple TV er et spennende format som aksellerer konvergensen enda mer.  Den lange halen av esoteriske programmer som for de interesserte utgjør et mye bedre tilbud enn det drøvtyggede stoffet et lite språkområde må ta til takke med kan komme til å ta fullstendig rotta på norsk mainstream programmering.
Hvor lenge er det før vi får avisfaksimiler på denne skjermen, på dette vinduet mot verden som nå står i stuen?  Nå snakker vi virkelig om et fjernsyn, ikke bare om et vindu inn mot Marienlyst (som jo ligger rett i nærheten), men et vindu mot USA, mot Europa og etterhvert mot resten av verden.
Jeg er erfaringsmessig tidlig ute, men mitt forsprang, takket være en stadig raskere utvikling, blir kortere og kortere.
Apple TV burde bli pensum for alle som jobber med digitalt innhold.  Selv fikk jeg sjokk.

Friday, August 10, 2007

Redsel for hva "andre synes" er livsfarlig

Leste nettopp et sitat fra Bertrand Russel skrevet i 1930 som fikk meg til å tenke på Regjeringens tilsynelatende skandaløse håndtering av opsjonene i Hydro:

“Fear of public opinion, like every other form of fear, is oppressive and stunts growth. It is difficult to achieve any kind of greatness while a fear of this kind remains strong, and it is impossible to acquire that freedom of spirit in which true happiness consists, for it is essential to happiness that our way of living should spring from our own deep impulses and not from the accidental tastes and desires of those who happen to be our neighbours, or even our relations.”

Og redselene for opinionen og hva som står i avisene strekker seg lengre enn til politikere -- også ledere i andre deler av vårt samfunn hemmes. 

Og det blir værre. 

 

Continue reading "Redsel for hva "andre synes" er livsfarlig" »

personopplysninger på avveie -- hvem er ansvarlig?

Igår fikk vi et brev fra Tele2 hvor de forteller oss at noen har stjålet data fra dem og at vi kanskje er en av de eksponerte.  "Hvordan har de fått min info -- jeg er jo ikke kunde hos dem!" utbrøt en av mine.  Idag stod det om denne saken i Aftenposten..  Jeg sendte en mail til journlisten i Aftenposten idag. 

Handlet ikke denne saken mindre om selve innbruddet (som er alvorlig nok), mer om det at Tele2 har tilgang til data på personer som ikke har et kundeforhold til selskapet.  Det er alvorlig, tenkte jeg.  Men som vanlig, var forklaringen en annen enn jeg hadde tenkt.

Continue reading "personopplysninger på avveie -- hvem er ansvarlig?" »

Wednesday, August 01, 2007

Murdoc's NewsCorp kjøper Dow Jones, utgiver av bl.a. Wall Street Journal

Våknet til nyheten om at Dow Jones' tidligere eiere, Bancroft familien, aksepterer Murdoch's $5milliarders bud.  Budet er 67% over DJ's børsverd da budet ble kjent, og setter punktum for over 100 års familieeierskap.   Det blir spennende å se hvilke grep Murdoch tar.  Det er i hvertfall klart at han har en helt annen distribusjon og mulighet for syndikering av innhold.  NewsCorp eier Fox News, over 100 aviser (inkl. Times i London) og han eier MySpace, storebroren til Facebook.  Iflg. bl.a. New York Times, har Murdoch drømt om WSJ i over 20 år, og til høsten skal han starte Fox Business Channel -- en tv kanal som skal konkurrere med MSNBC.  Og da kan merkevaren til WSJ være god å ha.  I tillegg er jo Murdoch erkekonservativ, og WSJ er heller ikke på venstresiden. 

Continue reading "Murdoc's NewsCorp kjøper Dow Jones, utgiver av bl.a. Wall Street Journal" »

Monday, April 16, 2007

Powerpoint burde ikke avskaffes -- men hva med dårlig håndverk?

Faren min (som er pensjonist og leser Nettstedet E24) har sendt meg et link til en "artikkel på trykk " som siterer australske forskere som mener Powerpoint (ppt) bør avskaffes fordi presentasjonene er for dårlige.  Det er som å foreslå å avskaffe papir og blyant fordi det skrives så mye vås av typen denne artikkelen representerer.   

Artikkelens poeng er at det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å bruke Powerpoint (eller et hvilket som helst annet verktøy) som krykke fordi man ikke husker alle punktene eller kan stoffet godt nok.   Men samtidig er det jo opplagt at ppt i seg selv kun er et symptom, ikke et problem.

Jeg leste nylig at det lages 30 millioner nye ppt. presentasjoner hver dag.  Vi kan jobbe for å at folk blir flinkere til å bruke Powerpoint, men å avskaffe det - - hvem skal gjøre det?  Og hva skjer når vi har avskaffet powerpoint? 

Continue reading "Powerpoint burde ikke avskaffes -- men hva med dårlig håndverk?" »

Friday, April 13, 2007

Tenk hvis skolen var like kult som Nintendo -- og den ordentlige bikkja like hipp som den digitale

I løpet av våren har vi fått oss en pensjonert førerhund, Dixie. 


En ekte digital labrador

Hannah, vår eldste datter, har også fått seg Nindendo DS, og spillet Nintendo Dogs, og hun er fullstendig oppslukt.  Glem den ordentlige hunden.  Det er viktigere å gå tur med den virtuelle!  Og det sier ganske mye om hvor  fascinerende interaktive spill er for barn (og voksne hvis de tør å slippe seg løs).


Nintendo DS

Samtidig er det liten tvil om at den norske folkeskolen på mange måter er en fullstendig fiasko.  Lærerene virker frustrerte og overstyrte, og barna kjeder livet av seg.  Hva om skolen hadde klart å gjøre undervisningen like spennende som Nintendo Dogs?, tenkte jeg.  Hvorfor er det ikke like spennende å lære matte som å lufte en virtuell hund?  Hvor lang tid tar det før vi ser en sammensmeltning mellom interaktive spill og nyttig læring? 

Nå er jeg ikke itvil om at det å spille interaktive spill bygger en masse ferdigheter som vi kanskje ikke enda fullt ut kan sette pris på.  Nintendo Dogs er på engelsk, og Hannah kommer stadig sjeldnere for å spørre hva ord betyr.  Hun lærer språk. 

I WSJ den 30 mars stod det en interssant artikkel om Ice Cream Empire, et italiensk mobilspill som lærer spillere grunnleggende økonomi og administrasjon.  Spillet har blitt enormt populært (35.000 brukere fra 186 land), og er antagelig et tidlig eksempel på hvilken retning undervisning vil ta.

Mobilspillet Ice Cream Empire

Continue reading "Tenk hvis skolen var like kult som Nintendo -- og den ordentlige bikkja like hipp som den digitale" »